http://www.kirkemusikk.no/norsk_kirkemusikk/2000/nummer_5/koralbok.html

Norsk Kirkemusikk 5/2000

 

Elisabeth Bruvold Sørensen

Koralbok fra Nord-Troms

 

Elisabeth Bruvold Sørensen er utdannet kantor fra Høgskolen i Bergen. Etter endt utdanning flyttet hun nordover til Troms igjen, og startet i kantorstilling ikke langt fra hjemstedet. NKM intervjuet henne i forbindelse med serien “Organistpulsen”, der hun fortalte om læstadianernes frodige, kraftige salmesang og om deres engasjement for ny koralbok. Nå er boken kommet, NKM har tatt den i øyesyn, og her forteller Elisabeth Bruvold Sørensen om arbeidet med harmoniseringen.

Undertegnede ble spurt om å skrive en artikkel om koralboken som kom ut her i Nord-Troms. Så denne artikkelen er ment som en liten orientering om koralboka og litt bakgrunnsstoff. Det ville jeg gjerne gjøre. Jeg har ikke forsket på temaet læstadiansk sang, men bor midt i smørøyet og har læstadiansk bakgrunn.

Høsten 1995 var jeg som ganske nyutdannet kantor, flyttet til Nordreisa i Nord-Troms. En kveld fikk jeg besøk av to ivrige menn som lurte på om jeg ville hjelpe dem med å lage en koralbok. Den læstadianske sangboken ”Vekterrop” hadde lenge nok manglet en sådan.

Nå, jeg liker utfordringer, så svaret var; ja! Behovet var der, både for organister og andre som jevnlig bruker melodier fra denne sangboka. Folk liker å høre toner og musikk de har et spesielt forhold til. Det er tungvint å alltid måtte få folk til å synge sin variant av tonen de ønsker, notere den ned, for så å sette akkorder til. Selv om dette er spennende å gjøre, har jo døgnet som kjent for få timer, spesielt for oss organister.

I januar år 2000 AD kom endelig ”Melodibok til Det gamle Vekter- rop” ut her i Nord-Troms. Opplaget var på 50 stykker, og de ble revet bort i løpet av tre dager. Et nytt opplag på 50 bøker ble trykt, og det ser ut for at det er behov for enda et nytt opplag. Interessen har vært større enn noen ventet. Dette året er det 200-årsmarkering av Lars Levi Læstadius’ fødsel, så utgivelsen kom tidsmessig svært beleilig. Det er lokale ildsjeler som er glade i sangtradisjonen sin, som har stått for utgivelsen. Torbjørn Karlsen, Birtavarre i Kåfjord har vært primus motor og Magne Pedersen fra Nordreisa var med i begynnelsen. I startfasen ble jeg, senere også domkantor i Tromsø Paul Gunnar Staff, forespurt om å harmonisere melodiene.

Læstadiansk sangtradisjon:
Den læstadianske menigheten har en sterk muntlig sangtradisjon. Folk kan utrolig mange toner som ikke er nedskrevet. De har lært dem hos sine foreldre og venner som igjen har lært dem hos sine. Før i tiden kom melodiene roende med båt sammen med folket som skulle i forsamling. Med lite kommunikasjon blir det ved slik muntlig overlevering fort varianter fra bygd til bygd. En sangtekst har ofte 3-5 forskjellige melodivarianter, også flere. Noen ligner på hverandre, mens andre er vidt forskjellige.

Som organist gjelder det også å være kjent i den lokale toneverden. Ellers kan man risikere at best som man drar i gang en salme, så overtar menigheten med den lokale forsangeren i spissen, og synger en helt annen tone. Og alle synger av hjertens lyst. Så det gjelder å spørre seg fram til hvilken tone man anvender her.

Tenk for en sangglad menighet! Er ikke det drømmen til enhver organist?

Folket er sterkt tradisjonsbundet. I menighetene i Nord-Troms er det fremdeles gammel liturgi, dvs. liturgien av 1920 . Derfor er også ”Landstad reviderte salmebok” i bruk, samt ”Koralbok for den norske kirke (1926). Men ikke bare det, ”Landstads salmebog” (1869) på folkemunne ”Gammel-Landstad”, brukes i forsamlingene. Vekterropet blir brukt i hjemmene, på stevner og på bedehuset når den formelle delen av møtet er slutt. Den ble nok brukt mer flittig før enn nå. Ungdommer kunne sitte sammen utover kveldene og synge tvers gjennom hele Vekterropet.

”Vekterrop” – kristelig sangbok
Vekterropet er en sangbok utgitt av den læstadianske forsamling i Nord-Troms. Første gang den kom ut var i 1944 (123 nr.). Siden er den utgitt tre ganger med forskjellige tilføyelser hver gang. I 1993 ble den utgitt under navnet ”Det gamle Vekterrop” (176 nr.)

Tekstene
Mange av tekstene har ukjent opprinnelse og en del er oversatt fra finsk, svensk og samisk. Noen har sikkert fulgt med predikanter fra Sverige og Finland, mens andre er diktet av folk i de læstadianske menighetene. Men her finnes også sanger av kjente salmediktere som Lina Sandell og Paul Gerhard. Sangene handler i korte trekk om: lammet og forsoningen, omvendelse, himmellengsel og bryllupsfest.

Melodiene
Det er heller ikke lett å si hvor alle melodiene opprinnelig kommer fra. De fleste har vel vandret sammen med den læstadianske vekkelse (fra 1844), fra svensk og finsk lappmark. Nå skulle man tro at melodiene fulgte teksten, men siden det finnes så mange varianter til samme tekst, har ikke dette skjedd. Det er fascinerende. I vekkelsens første fase fant tonene veien til nye plasser via mennesker som kom til fots, med rein/hest eller båtskyss rundt til bygdene. Kanskje melodiene har blitt glemt, helt eller delvis, og så har noen kommet på en ny eller diktet videre på brokken man husket. En annen kilde til variantene er de store sommer- og høststevnene der en plukker opp nye melodier. ”Den var fin, den tar jeg med hjem,” tenker man, men husker ikke hele tonen nøyaktig. Melodien blir tatt med til bygda, og slik har hver liten grend fått sin egen variant.

Innsamling av melodier
I ”Det gamle Vekterrop” (1993) er det et vedlegg bakerst med 85 melodier. Fra forordet siterer jeg: ”I arbeidet med tekst og melodier har mange enkeltpersoner i menigheten bidratt. Melodiene er nedtegnet med velvillig bistand fra lokale organister”. Ingen navn er nevnt, dermed ingen glemt. I forordet nevnes også at det finnes mange varianter på hver melodi, og at de som er tatt med, bare representerer et lite utvalg, nesten som eksempler å regne. De som synger oppfordres til å fortsette å bruke de melodiene de har lært. Under innsamlinga må det ha vært lagt ned mye arbeid fra idealister tilknyttet det læstadianske miljø. Det var for det meste disse nedtegnede melodiene som var grunnlagsmaterialet for ”Melodibok for Det gamle Vekterrop”. Noen toner er senere notert ned spesielt for melodibokprosjektet.

Praktiske forberedelser
Prosjektet var satt i gang av privatpersoner uten økonomisk støtte utenfra. Dette ville koste en god del, så jeg foreslo for dem at de kunne prøve å søke etter midler fra flere steder til dette arbeidet. Litt måtte vi som harmoniserte, ha for det tidkrevende arbeidet. Dessuten ville det koste ganske mye å trykke boka. Papir, trykksverte, porto og utallige telefoner er heller ikke gratis. Videre ble det kjøpt et dataprogram for noteskriving. Torbjørn Karlsen var den som etter hvert overtok hele ansvaret med utgivelsen og arbeidet med å søke etter midler. Han har virkelig gjort en flott innsats. Han fikk etter hvert positive svar fra alle Nord-Troms kommunene (kulturmidler), og fra Lyngen bygdebokfond.

Jeg hadde ønsket at det over hver koral skulle stå hvor melodien var nedskrevet og harmonisør. Dessverre var informasjonen om hvor de enkelte tonene kom i fra gått tapt etter arbeidet med nedskrivingen i 1993. Det var litt ergelig, for det hadde vært interessant. Men vi vet i alle fall at de er hentet fra kommunene Lyngen, Kåfjord og Nordreisa i Nord-Troms og Tromsøområdet. Over hver koral ble det dessverre kun stående hvem som har harmonisert koralen.

Harmoniseringen
Taktart og toneart kan være vanskelig å bestemme når man tegner ned folketoner. En del av notene i ”Vekterropet” (-93) er til dels uriktig notert med takt- og toneart, men det er ikke underlig om man ikke har fått det helt til. Dette tok det tid å rette på. Av og til fikk jeg folk som kjente tonen til å høre om den ble riktig rettet.

Harmoniseringen var et spennende arbeid. Enkelte av tonene har uvanlige vendinger og intervaller som jeg strevde å finne gode akkordprogresjoner til. La dem ofte bort for senere å ta dem fram og gjøre små endringer. Det ble en modningsprosess.

Denne jobben tok mer tid enn jeg hadde beregnet, også fordi jeg påtok meg å harmonisere flere toner enn vi først avtalte. Til sammen ble det 51 stykker. Av og til lurte jeg på om vi skulle bli ferdig noen gang. (Som småbarnsmor til etter hvert to deilige englebarn, ønsket jeg mange ganger at jeg ikke hadde andre oppgaver utenom matlaging, oppvask, klesvask, bleievask, golvvask, leke i sandkassen og å synge ”Bæ, bæ, lille lam”.) Det ble ofte nattarbeid med disse koralene.

Etter hvert ble Paul Gunnar Staff koblet til arbeidet, og han harmoniserte 45 melodier. Vi samarbeidet en del med å se gjennom hverandres satser. Det er ofte fruktbart å få andre til å vurdere arbeidet.

Vi har forsøkt å ta hensyn til hvor boken kanskje blir mest brukt, nemlig i hjemmene til folk som spiller på hobbybasis. Derfor måtte koralene være ganske enkle å spille. Koralen måtte også være beregnet på å spille med bare manualer. Og dette begrenser valgmulighetene for akkordene en god del.

”Melodibok til Det gamle Vekterrop”
Melodiboka inneholder 150 melodier fordelt på 127 nummer (flere har a og b melodi). 96 stykker er nedskrevet fra den muntlige sangtradisjonen her omkring, og nå harmonisert firstemt. ”Det er ment at denne boka sammen med koralboka (1926) skal dekke alle melodiene i gamle Landstads salmebok og Vekterrop, med andre ord de melodiene som brukes i våre forsamlinger”, sitat fra forordet. Derfor er det også etter tillatelse tatt med en del koraler fra ”Koralbok for den norske kirke” (1926) og misjonsorganisasjonenes ”Melodiboken” (1957). Noen av disse er litt omskrevet, etter avtale med harmonisører der det var aktuelt, for å følge tonevarianten fra området.

Hva nå?
Poenget med å lage denne melodiboken var å gjøre den læstadianske kulturskatten lettere tilgjengelig for flere og bli ennå mer brukt. Jeg vet at folk alt bruker den i hjemmene omkring. Men det er et aber. Som det står i forordet til boka, har det vært umulig å ta med alle melodivarianter. Det er bare et utvalg og den er ment som et hjelpemiddel. Håpet er at dette ikke vil ”autorisere” disse variantene, slik at de andre blir glemt raskere enn de ellers ville blitt. Jeg er glad for at ønsket om en slik melodibok kom fra folk i menigheten, og at dette ikke ble trykket nedover hodet på dem. En sanglad kar fra Lyngen sa det slik at notene bare brukes som et holdepunkt, for at tonene ikke skal forsvinne helt. Den muntlige folketradisjonen er i stadig forandring, men man kan jo ikke få gjemt på alt. Det som er fint her i Nord-Troms, er at folk fortsatt synger sine toner på sin måte og ikke tenker på om den er rett eller feil, for slik har en jo alltid sunget den. Læstadianerne er kjent for å ta godt vare på arven sin, så jeg tror ikke denne boken vil ødelegge for den ennå unoterte og svært levende folkemusikken i nærmeste framtid.